Leksjon 1: Alfabetet
For å lære oss å lese og uttale tyrkisk riktig, må vi vite
hvordan vi skal uttale de forskjellige bokstavene. Heldig for oss nordmenn, er
dette skremmende likt som norsk. Tyrkia har et par bokstaver vi ikke har, og vi
har et par bokstaver de ikke har.
Her er en enkel forklaring på hvordan du skal uttale
bokstavene:
Alfabetet:
A
|
A
|
Normalt som A i
norsk «matt», sjeldent som lang A i «mat»
|
B
|
Be
|
Som norsk B i
«bok»
|
C
|
dje
|
Som J i engelsk
«john»
|
Ç
|
tje
|
Som CH i engelsk
«church»
|
D
|
De
|
Som i norsk «dag»
|
E
|
E
|
I åpne stavelser
(konsonant+verb) = ofte som norsk «lett», i lukket stavelse
(konsonant+verb+konsonant) = Utales mest som norsk Æ i «færre»
|
F
|
Fe
|
Som i norsk «få»
|
G
|
Ge
|
Som norsk i «gå»,
når den står foran bakre vokal. Når den står foran fremre vokal, som en g
fulgt av glide lyd som ligner norsk J
|
Ğ
|
Yumusak
g |
Stum mellom to
vokaler. Ofte blir vokalen foran forlenget ved bruk av yumusak g
|
H
|
He
|
Som norsk H i
«ha». Utales tydelig foran konsonant.
|
I
|
eau
|
Finnes ikke i
norsk eller de fleste andre europeiske språk
|
I
|
i
|
Som i norsk
«tinn», sjeldent som i «fin»
|
J
|
Je
|
Som fransk J i
«jean». Brukes ikke mye.
|
K
|
Ke
|
Som i norsk «katt»
|
L
|
Le
|
Forandres etter
dialekt og vokal
|
M
|
Me
|
Som i norsk «må»
|
N
|
Ne
|
|
O
|
å
|
Som norsk Å i
«fått», sjelden som lang Å
|
Ö
|
ø
|
Norsk Ø i «søtt»,
sjeldent som «fløte»
|
P
|
Pe
|
Norsk P i «penn»
|
R
|
Re
|
Norks R i «rød». I
slutten av ord utales den nesten ikke.
|
S
|
Se
|
Som norsk S i «se»
|
Ş
|
sj
|
Som norsk SJ i
«sjelden»
|
T
|
Te
|
Som norsk T i «ta»
|
U
|
o
|
Som norsk O i
«bom», sjeldent som i «stor»
|
Ü
|
y/u
|
Mellomting mellom
y og u. Som i «sur»
|
V
|
Ve
|
Som i norsk V i
«var»
|
Y
|
j
|
Som norks J i «ja»
|
Z
|
zz
|
Som Z i engelske
«lazy». En stemt S
|
Skrifttegn:
¤ Aprostrof: ‘
Markerer strupelyder i låneord fra arabisk, og som ikke har
noe motsvarighet på Tyrkisk utale eller det moderne Tyrkiske alfabetet.
Kur’an = koranen
san’at = kunst
Blir nesten som et lite opphold i utale.
san’at = kunst
Blir nesten som et lite opphold i utale.
For å markere skille mellom egennavn og kasusendelser. Her
er bruk av tegnet obligatorisk.
ankara’dan = fra ankara
Brukes stort sett ikke foran avledningsendelser som –CA/-lI
Türkçe = Tyrkisk
Norveçli= norsk
ankara’dan = fra ankara
Brukes stort sett ikke foran avledningsendelser som –CA/-lI
Türkçe = Tyrkisk
Norveçli= norsk
¤ Cirkumflex: ^
a)
Markerer lange vokaler. Hovedsakelig i låneord
med â og î
b)
Over lange vokaler der skriftbilde ellers kunne
føre til forveksling, der de skrives likt.
Âdet= vane adet=
antall
¤ Skilletegn:
Skilletegn er de samme som i norsk, og brukes stort sett på
samme måte. Med unntak i komma.
Kommareglene på Tyrkisk er nokså vaklende, men skiller seg
ganske mye fra den norske. Tyrkerne bruker lite leddsetninger og
ledd-adsetninger, og trenger derfor ikke komma for å markere dette.
Komma brukes til oppregning og ved sideordning av setninger,
og settes ofte etter subjektet i en setning eller eventuelt etter det
setningsleddet som står på subjektes plass, først i setningen.
Her er de Tyrkiske vokalene satt i sjema. 8 stk.
Urundet
|
Rundet
|
|||
Høy
|
Lav
|
Høy
|
Lav
|
|
Bakre
|
I
|
A
|
U
|
O
|
Framre
|
İ
|
B
|
Ü
|
Ö
|
Her er en liten forklaring på hva de forskjellige betyr i
skjemaet.
Høy: Tungen ligger høyt i ganen
Lav: Tungen ligger lavt i ganen
Fremre: Tungen og lyden ligger frem i ganen
Bakre: Lyden ligger bak i ganen
Runde: Leppene er runde
Urunde: Leppene er ikke runde
Ekte tyrkiske ord har bare fremre eller bakre vokaler, men
det finnes en del låneord i språket hvor det ikke er harmoni.
Palatalharmoni: Om opposisjonen er fremre eller bakre
Labialharmoni: Om vokalen er rund eller ikke
VIKTIG: Avledningsendelser og bøyningsendelser, hvor vokalen
alltid retter seg etter den stavelsen endelsen er føyet til.
Vokalveksling:
Vi har to forskjellige vokalvekslinger på Tyrkisk.
Lav: Veksling –A. > a/e
Denne er avhengig av fremre og bakre vokal.
Slutter ordet på en fremre vokal, blir det –e
Slutter ordet på en bakre vokal, blir det –a
Høy: Veksling – I > ı/i/u/ü.
Her avhenger vokalvekslingen om siste vokal i ordet er
urundet eller rundet
Er vokalen rundet u/ü/o/ö = u/ü
Er vokalen urundet ı/i/a/e = ı/i
Eks:
Evi = huset (ev = hus) (i =Akkusativ)
Evde = i huset ( de = Lokativ)
Arabayı = bilen (araba = bil) (yı = Akkusativ)
arabada = i bilen ( da = Lokativ)
REGEL:
Etter fremre vokal, står fremre vokal
Etter bakre vokal, står bakre vokal
Etter urundet vokal, står urundet vokal
Etter rundet vokal, står rundet høy/urundet lav
Etter bakre vokal, står bakre vokal
Etter urundet vokal, står urundet vokal
Etter rundet vokal, står rundet høy/urundet lav
Konsonanter:
Stemt: b d c g v z j
Ustemt: p t ç k f s ş¨
Ğ
Ord som ender på ustemt lukkelyd blir stemt når man setter
på endelse som starter på vokal.
Kıtap= bok kıtabı=
hans bok Kıtaplar= bøker
¤konsonantgrupper:
Det vil si kombinasjon mellom to eller flere konsonanter.
Disse finnes stort sett ikke i starten av et ord på Tyrkisk. Det eneste
unntaket er grupper som begynner på lukkelyd TR. Disse forekommer i en del
låneord:
Tren= tog Kral=
Konge Gram= Gram
Tiren= tog kıral=
konge
I talespråk er det vanlig å løse opp slike konsonantgrupper,
også i låneord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar