Vidrekommende 1

- Merhaba, Mustafa. Nasılsın?
- Hallo Mustafa. Hvordan er du/ har du det?

- sağ ol Ahmet, iyiyim. Sen nasılsın?
- Takk Ahmet, jeg er/har det bra. Hvordan er/har du det?

- Artık fena değilim. Fakat hâlâ biraz hastayım. Biraz nezleyim işte.
- Nå er jeg ikke så verst, men fremdeles er jeg litt syk. Jeg er nemlig litt forkjølet.

- Geçmiş olsun!
- Det var trist å høre/ god bedring!

- Mehmet ve Ayşe nasıllar?
- Hvordan har/er Mehmet og Ayse?

- iyiler, nezle değiller. Biz hep iyiyiz. Ya siz nasılsınız?
- De har/er bra. De er ikke forkjølet. Totalt sett er vi gode/friske. Og hva med De/dere?

- Murat asker, Fatma da hasta, ayrıca biz de fena değiliz.
- Murat er soldat, Fatma er og syk, ellers er vi og ikke dårlig/ ellers er vi heller ikke syk.

 - Şu adamlar kim acaba?
- De mennene, hvem er de mon tro?

- Yabancıdırlar herhalde.
- De er sannsynligvis utlendinger

- Hangi memleketten acaba?
- Hvilket land er de fra mon tro?

- Belki Norveçlidirler. Siz kimsiniz?
- Kanskje de er fra Norge. Hvem er dere?

- Biz insanız.
- Vi er mennesker.

- Tamam da fakat hangi memlekettensiniz? Herhalde Türk değilsiniz.
- Ok, men hvilket land kommer dere fra? Sannsynligvis er dere ikke fra Tyrkia.

- Siz çok meraklısınız. Biz Fransızız. İstanbul'da turistiz. Ya siz?
- Dere er veldig nysgjerrige. Vi er Franskmenn. Vi er turister i Istanbul. Og hva med dere?

- Biz Norveçliyiz. Şu kırmızı araba kimin?
- Vi er Norske. Er det din røde bil der?

- Arkadaşlarındır.
- Det er vennen våres sin.

- Burada park yasak. Biz polisiz.
- Her er det parkering forbudt. Vi er politi.  

- Polis değilsiniz, Norveçli de değilsiniz, yalandır. Sadece çok meraklısınız. O doğru.
- Politi er dere ikke, og Norsk er dere ikke, løgnere. Dere er bare veldig nygjerrige. Det er sant.

- Belki haklisiniz.
- Kanskje dere har rett.

«Å være» i presens.

-(y)Im = jeg er -sIn = du er -      = han/hun/der er -(y)Iz = vi er -sInIz = De/dere er -lar = de er /-DIr

Askerim = jeg er soldat Evdeyim = jeg er hjemme/i huset Sen iyi bir aşçısın = du er en god kokk Ahmet trabzon’da = Ahmet er i Trabzon Russunuz galiba = dere er Russere, går jeg utifra Biz Norveçliyiz = vi er nordmenn

·         -DIr (sannelig, sikkert, nok). Brukes som 3 p.f. i skriftlig språk.
Kan ikke stå til imperativ, ønskeformer, betingelsesformer og –DI former.

·         Brukes ofte med 3 p. –mIş og –(y)AcAk, ingen subjektiv sikkerhet. Ikke på –(I)yor og –(v)r for formen på –mAktAdIr

·         Brukes ofte i generell gyldighet

Mehmet Türkiye’dedir = Mehmet er (sikkert) i tyrkia
Ankara, Türkiye’nin başkentidir = Ankara er Tyrkias hovedstad
şairimdir = så sannelig er jeg dikter
Bunu biliyorsundur = dette vet du sikkert
Biliyordur = han må vite det/ jeg er sikker på at han vet det

Nominativ	Ben	Jeg	Sen	Du	Biz/Siz	Vi/dere
Akkusativ	Beni	Meg	Seni	Deg	Bizi/Sizi	Oss/dere
Genitiv	Benim	Mitt	Senin	Ditt	Bizim/Sizin	Vårt/deres
Dativ	Bena	Til meg	Sena	Til deg	Bize/Size	Til oss/dere
Lokativ	Bende	i/på/hos meg	Sende	i/på/hos deg	Bizde/Sizde	i/på/hos oss/dere
Ablativ	Benden	Fra meg	senden	Fra deg	Bizden/Sizden	Fra oss/dere

Kasus:

Nominativ		Ev	Hus	Subjektskasus
Akkusativ	-(y)I	Evi	Huset	Bestemt objekt
Genitiv	In	Evin	Husets	Eiendoms kasus
Dativ	-(y)A	Eve	Til huset	Tilstedskasus
Lokativ	-DA	Evde	i huset/hjemme	Påstedskasus
Ablativ	-DAN	Evden	Fra huset	Frastedskasus

Hangi= hvilken:
Alene brukes den bare adjektivsk, men med eiendomsendelse er det substantiv.
Kan bare være spørrende.

Hangi kitap/kitaplar? = hvilken bok/hvilke bøker
Hanginiz gitti? = hvem av dere gikk?

Kim = Hvem
Brukes om levende vesen

bare substantivsk, ikke adjektivsk

Kim geldi?= hvem kom?
kimi/kimler gördün= hvem (entall/flertall) så du?
Bu kitabı kimden aldın= fra hvem fikk du denne boka?

Nasjonalbetingelse: -lI => utstyrt med, tilknyttet

Det finnes to hovedsystemer, men –lI er mest brukt.
Türkiye = Tyrkia/ Türk = tyrkere, tyrkisk
Fransa = Frankrike/ Fransiz = Franskmann, fransk
Norveç = Norge/ Norveç’li = nordmann, norsk

-lI brukes mest om personer fra et land. Dette gjør at det ofte gjøres om til et adjektiv.
norveçli kız = norsk jente
«norsk» er bestemt og kan ikke brukes på gjenstander.
Norveç peynirleri = norske oster => ost står i akk, bestemt

Atlı = rytter (utstyrt med hest)
Sevgili = Kjære, kjæreste
istanbul’lu = fra istanbul, istanbul boer