Lær deg selv Tyrkisk 9: Jeg, du, han, hun, vi, dere

Leksjon9: Personlige pronomen

Gloser:

Uyanmak= å våkne opp

Sonra= etter

Yapmak= å gjøre

Yürümek= å gå

Öğlen= lunsj

Zeuk= nytelse

Gelenek= tradisjon

Olmak= være/er

Vi er:

1. Ben TÖMER'de öğrenciyim. 2. Siz Alman mısın? 3. Siz öğretmen misiniz? 4. Kitaplar senin değil mi? 5. Ali İrlandalı değil. Suriyeli. 6. Onlar doktor mu? 7. Aysun Hanım bu şırkette müdür mü? 8. Kafeterya altıncı katta mı? 9. Siz evli misiniz? Hayır, ben evli değilim bekarım. 10. Biz Bulgaristan'lıyız. 11. Siz nerelisiniz? 12. Biz şimdi okuldayız 13. Ahmet Bey siz misiniz?

1. Jeg er elev på TØMER 2. Er du tysker? 3. Er De lærer? 4. Er ikke disse bøkerne dine? 5. Ali er ikke fra irland, han er fra Syria. 6. Er dem leger? 7. Er Ms. Aysun direktør i dette firmaet? 8. Er kaffeteria i 6 etasje? 9. Er De gift? Nei, jeg er ikke gift, jeg er singel. 10. Vi er fra Bulgaria. 11. Hvor er De fra? 12. Vi er på skolen. 13.er De Mr. Ahmet?

Personlig pronomer:

Subjekt form	Norsk	Personendelse
Ben Beni Benim Bana	Jeg Meg Mitt Til meg	(y)Im (I)m
Sen Seni Senin Sana	Du Deg Ditt Til deg	sIn (I)n
Biz Bizi Bizim Bize	Vi Oss Våres Til oss	(y)Iz (I)mIz
Siz Sizi Sizin Size	Dere/De Dere/De Deres/Dems Til dere	sInIz (I)nIz

Selv om Tyrkerne har ord for meg, deg, mitt ol brukes det ikke så ofte. I tyrkiske ord er det endelser som blir satt på hovedordet for å beskrive.

Da får vi substantiviske ledd.

Når det står en slik – foran bokstaver i tyrkisk, vil det si at det er en endelse som skal settes på hovedordet.

Det at vi bruker mye stor bokstav i disse endelsene, indikerer om det skal være lav eller høy vokalveksling. (se under).

Stor I betyr høy vokalveksling > ı,i,u,ü.

Stor A betyr lav vokalveksling > a,e

Subjekts formene brukes bare når subjektet skal ha trykk og framheves.

Eiendomsformen kan brukes uten at det påfølgende substantivet får eiendomsendelse.

Bizim ev- evimiz- bizim evimiz= Som alle betyr «huset vårt»

Formen uten eiendomsendelse er muntlig og brukes helst om ting man ikke egentlig eier.

Can:

Bu Can. Can on üç yaşında. İstanbul'da oturuyor. İstanbul çok büyük bir şehir. Can İstanbul'u çok  seviyor. Can'ın ailesi bir apartman dairesinde oturuyor. Can'ın büyük bir odası var. Can ve arkadaşı bugün onun odasında hem müzik dinliyorlar hem de ders çalışıyprlar. Can bugün basketbol oynamıyor, ders çalışıyor çünkü yarın matematik sınavı var.

Dette er Can Can er 13 år. Han bor i Istanbul. Istanbul er en veldig stor by. Can liker Istanbul veldig godt. Can sin familie bor i en leil i en blokk. Cans rom er stort. I dag er Can og vennen hans på rommet hans, de hører på musikk og gjør lekser. I dag spiller ikke Can basketball, han gjør lekser fordi i morgen har han en matte prøve.